Gammel hobby

På mosaikkkurset til Bjørg Thorhallsdottir var jeg så heldig å få en (ubrukt) kalender som hun har laget. Papiret er helt nydelig, fargene likeså. Så gøy! Her tar jeg frem en gammel hobby og velger å lage noen kort av den.

 

 

    

    

    

Mosaikkurs hos Bjørg Thorhallsdottir på Ormøya

Bjørg Thorhallsdottir inviterte til mosaikkkurs igjen, og det ga en fin mulighet til å komme litt nærmere både kunsten og kreativiteten - hjemme hos henne på vakre Ormøya. Der har hun fylt huset sitt med mosaikk, både inne og ute. 

 

"Etter flere år med ulik kunstnerisk utdannelse, kom inn hun inn ved det prestisjefylte Bella Artes, kunstakademiet i Barcelona. Det var her hun ble inspirert av og lærte om mosaikk. For sitt arbeid der fikk hun den beste karakteren gitt siden 1978, og hun fikk i oppdrag å male en freske i rommet der Gaudi (spansk arkitekt) døde. Hun kjennetegnes ved allsidighet i bruk av materialer og uttrykksform. Hun jobber med blyglass og mosaikk i tillegg til grafikk og maleri. Hun har utsmykket flere kirker og bygninger med mosaikk, marmorutskjæringer og blyglassvinduer"

 

Bjørg er ivrig når hun forteller om sin bakgrunn. Hun deler litt av hva hun har lært og ikke minst om arkitekten Antoni Gaudi. Han var miljøbevisst, var opptatt av gjenbruk og bruke det man hadde for hånden. Han kjøpte gjerne jern for gjenbruk til balkonger og brukte knuste gjenstander til bruk i sin mosaikk. Typisk for han var organiske former. I Barcelona kan dette sees i parker og på bygninger. Vi får se flere eksempler på bruk av mosaikk feks Hundertwasserhaus.

 

  

 

Hun bærer ideen hans videre og henter keramikk, porselen og glass på gjenbruksstasjoner og butikker. Hun sier: Jeg elsker tanken på at gamle ting kan få nytt liv! Gårdsplassen hennes er full av materialer denne ettermiddagen, og hun viste oss hvordan man kan jobbe med mosaikk, og hvordan man kan bruke det til å skape noe personlig og vakkert hjemme hos oss selv. Hun har brukt noen år på grunnmuren sin, og det er jo stas å vite at man har lagt igjen litt kjærlighet her på kurs hun har arrangert.

 

  

Flislim, keramikk, porselen, glass, hammer og fliskutter er det som skal til!

 

Bjørg liker å holde gruppene små og nære, elsker varme, kreative timer fylt med fine folk. Slik ble det denne kvelden også! - med både middag, bobler og gode samtaler. Hun liker å omfavne med kjærlighet på alle måter. Tusen takk for et fantasisk mosaikkurs m.m!

  

Vår i Oslo - Slottsparken 12. mai

 

 

Slottsparken er en av hovedstadens første, store parker. Den omgir Slottet på alle kanter og preges av grønne gressbakker, enger, fargerike staudefelt og velvoksne trær. Slottsparken er åpen for alle hele året.

 

  

  

De var vennlige, så vi delte en scones!

 

 

Tross mye folk - jeg har sett det før, det er mange barnehager som er på tur i parken - er det et fredfullt og vakkert sted!

Den nye arkitekturen i Bjørvika

I dag reiste jeg til Munchmuseet og Bjørvika i Oslo. Både for å oppleve arkitekturen, og for å se og forstå Edvard Munchs arbeid bedre. Rart å tenke seg at Bjørvika har vært en havn i over 1000 år og er et av Norges tre viktigste historiske steder.

 

Den nye arkitekturen i Bjørvika fremstår som et av de tydeligste uttrykkene for moderne byutvikling i Norge, der ambisjonen har vært å transformere et tidligere havne- og industriområde til en åpen, urban og kulturelt orientert bydel. Området kjennetegnes av en helhetlig planlegging der samspillet mellom bygg, byrom og sjøfront står sentralt.

 

Et av de mest markante byggene i området er Operahuset i Oslo, tegnet av Snøhetta. Bygget er utformet som en skrånende flate som stiger opp fra fjorden, og inviterer publikum til å bevege seg opp på taket. Denne tilgjengeligheten er et gjennomgående prinsipp i Bjørvika: arkitekturen skal ikke bare betraktes, men brukes. Overgangen mellom bygning og byrom viskes ut, og det skapes en sterk kobling mellom mennesker og landskap.

  

I umiddelbar nærhet ligger Munchmuseet, et høyreist og mer monumentalt bygg som står i kontrast til operaens horisontale form. Museets vertikale struktur og lett fremoverlente silhuett gir det et dynamisk uttrykk, samtidig som fasaden i perforert metall skaper et skiftende spill av lys og skygge gjennom dagen. Her blir arkitekturen et symbol på både bevegelse og modernitet, samtidig som den rommer et av Norges mest sentrale kunstnerskap.

I tillegg til hovedbiblioteket - Deichman Bjørvik - er Bjørvika preget av moderne bolig- og næringsbygg med varierende høyder og uttrykk, ofte med fokus på bærekraftige løsninger og materialbruk. Variasjonen i arkitektur bidrar til et levende bymiljø, samtidig som det finnes en overordnet struktur som skaper sammenheng. Promenader langs vannet, åpne plasser og grønne områder binder bebyggelsen sammen og sikrer tilgang til fjorden.

Samlet sett kan arkitekturen i Bjørvika forstås som et forsøk på å forene estetikk, funksjon og tilgjengelighet. Området illustrerer en utvikling der byen i større grad åpnes mot vannet, og der arkitekturens rolle ikke bare er å skape bygninger, men å forme sosiale og kulturelle rom.

 ❤

Det er mange meninger om bygninger som dette. Vi har hørt om Arkitektoppgjøret som er et kritisk oppgjør med modernistisk arkitektur og dagens byggepraksis. Den stiller spørsmål som: Hvorfor har tradisjonell norsk byggeskikk mistet plass? Hvorfor opplever mange moderne bygg som kalde eller fremmedgjørende? Hvilken rolle spiller økonomi, makt og arkitektmoter? Bør folk flest få mer innflytelse over hvordan byer og steder utformes?

Den har skapt ganske tydelige fronter: Tilhengere  setter ord på en folkelig frustrasjon over ensartede «glass- og betongbokser» og støtter mer stedstilpasset og tradisjonsforankret arkitektur. Kritikere mener framstillingen blir for ensidig og at den demoniserer modernismen og undervurderer kompleksiteten i arkitektur og byutvikling.

Det interessante er at debatten ofte handler om mer enn «pent eller stygt». Den dreier seg også om identitet, trivsel, byutvikling, demokrati og hvem som egentlig bestemmer hvordan omgivelsene våre skal se ut!

Munchmuseet

Edvard Munch - er et navn “alle” kjenner, men hva ligger egentlig bak de sterke bildene, de urolige linjene og de nesten ubehagelige fargene? Hvorfor ble han berømt?

Det viktigste grunnen til berømmelsen hans var hvordan han uttrykte sterke følelser som angst, kjærlighet, død og ensomhet. I stedet for å male realistisk, brukte han farger, former og linjer for å vise hvordan mennesker føler seg på innsiden.

Edvard Munch brukte flere teknikker som gjorde kunsten hans veldig uttrykksfull og annerledes enn mye annet på den tiden. Han brukte farger for å vise følelser, ikke virkelighet. For eksempel kunne himmelen være rød for å uttrykke angst, slik som i Skrik. Figurene hans er ofte ikke detaljerte eller realistiske. Han brukte mye symbolikk og ting i bildene hans betyr mer enn det du ser. En solnedgang kan for eksempel symbolisere død eller avslutning, ikke bare natur. Han malte samme motiv flere ganger, men med små endringer i farger og stemning for å utforske ulike følelser. Han jobbet også med litografi, tresnitt og radering. Disse teknikkene gjorde det mulig å lage flere versjoner av et bilde og eksperimentere med uttrykket. I stedet for å skjule penselarbeidet, lot han det være tydelig for å gi bildene mer energi og liv.

Munch var mindre opptatt av hvordan verden ser ut, og mer opptatt av hvordan den føles. Mange av verkene hans springer ut fra sykdom, tap og kjærlighet.  Han opplevde tidlig dødsfall i familien, og det preger kunsten hans tydelig. Det går igjen i motiver av sårbarhet, ensomhet og angst. Det gjorde inntrykk å forstå at flere av de mest kjente bildene ikke er “idéer”, men bearbeidelser av hans faktiske opplevelser og traumer. Det var hans egne historier han formidlet og bildene var plutselig ikke bare sterke - de var personelige. Kunsten hans er ikke nødvendigvis laget for å forklares, men for å oppleves!

Da jeg gikk ut av museet, var jeg glad for å ha tatt meg tid til å undre, og følte jeg at jeg forsto mer av Munch.  Ikke ved å analysere alt i hjel, men ved å gi meg selv lov til å bli påvirket. Og kanskje er det akkurat det han ønsket. 

 

 

Jeg må innrømme at, tross mye farger, følte jeg det tunge budskapet i bildene hans. Solsalen må bli min favoritt! Bildene er fra perioden han bodde i Kragerø.

Tresnitt 

 

  "Mannshode i kvinnehår"

Mannshodet i kvinnehår er flerfarget, laget i tresnitt og delt med løvsag, som var en avansert teknikk på den tiden. På lappen ved siden av, sto det at dette var en av hans første tresnitt.

 

  "I mannens hjerne"

 

Litografi 

 

 "Brosjen"

 

Brosjen er et kjent litografi av Edvard Munch som portretterer den engelske fiolinisten Eva Mudocci. Hun var en nær venn og elskerinne av Munch, og verket regnes som en av hans vakreste kvinnefremstillinger, ofte forbundet med motiver som «Madonna». Mudocci bar en sølje (brosje) hun fikk i gave i Trondheim. 

 

Tilfeldige malerier fra utstillingen, fra ulike perioder og med forskjellige uttrykk:

 

  

 

 

 

  

 

 "Skrik" - her som skisse.

 

Maleriet han er mest berømt for er Skrik (1893) – et ikonisk bilde av eksistensiell angst, med den skrikende figuren under en dramatisk himmel. Det regnes som et av de mest gjenkjennelige kunstverkene i verden.